Beskrive hvorfor og hvordan vi puster:
Organene i kroppen er helt avhengig av oksygen for å fungere. Når vi puster inn oksygen, går luften gjennom svelget og strupen, videre igjennom luftrøret som igjen fører det til hovedbronkiene og lungene. Derfra blir oksygenet ført ut i hver enkelt alveole som har en tynn hinne som en slags skillevegg mellom blodårene som ligger rundt. Oksygenet trenger seg igjennom denne hinnen, slik at oksygenet blir skiftet ut med karbondioksid i blodårene, hvor vi da puster ut igjen karbondioksidet, og oksygenet blir fraktet rundt i blodet i kroppen. Når vi puster inn oksygen, blir lungene fylt med masse luft, som gjør at mellomgulvet dras ned mot magen, og høyden på brystkassen øker. Ribbeinsmusklene utvider brysthulen når de trekker seg sammen.
Fortelle om oppbygning og funksjon av luftveiene og lungene:
1. Nesen og nesehulen er den første delen som luften passerer. Her blir luften oppvarmet, renset og fuktet, og når vi puster ut gjennom nesen, tar nesen opp varme fra utåndingsluften for at kroppen ikke skal tape for mye varme. Nesen og nesehulen består av en slimhinne med små flimmerhår som tar opp støv og skitt fra luften vi puster inn. Slimhinnen fukter luften ved hjelp av stadig flimmerdannelse, og alle de små blodårene under slimhinnen varmer opp luften. I nesen finner vi også små åpninger til luftfylte hulrom, altså bihuler. Disse ligger både ved siden av og over nesehulen, og disse sørger for klang når vi snakker.
2. Når vi kun puster gjennom munnen, blir luften hverken fuktet eller renset. Hosting skyldes nettopp dette, fordi at da blir ikke luften varmet opp eller fuktet, og vi får tørr og kald luft ned i lungene. Vi har også seks store spyttkjertler som ligger i munnen. Disse ligger nedenfor ørene, under tungen og i underkjeven.
3. I svelget går åpningene fra munn og nese sammen, og vi kan derfor puste gjennom både munn og nese, men hvis vi kun puster gjennom munnen, blir ikke luften fuktet, renset og oppvarmet. I strupen skilles luftrøret og spiserøret, og for at vi ikke skal gå mat og drikke i luftrøret, har vi et slags lokk som legger seg over luftrøret når vi svelger. Dette lokket kalles for strupelokket. Inne i strupen har vi også stemmebåndene. Når vi snakker, strammes disse, samtidig som vi puster ut. Ved hjelp av tungen, munnhulen og leppene kan lyden vi lager formes til ord.
4. Fra strupen forsetter luften til luftrøret. Dette er bygd opp hesteskoformede bruskringer som gjør at luftrøret alltid holdes åpent. Luftrøret deles inn i høyre og venstre hovedluftrørsgren (også kalt hovedbronkie) som stadig deles inn i tynnere luftrørsgrener (også kalt bronkier). Bronkiene består innerst av en slimhinne som er dekket med flimmerhår. Denne slimhinnen produserer slim hele tiden, og slimet blir fraktet mot svelget av flimmerhårene, og når vi hoster fraktes slimet raskere.
5. Alle de tynneste bronkiene ender i små lungeblærer (også kalt alveoler), som til sammen er lungene. I hver lunge har vi 300-400 alveoler som er bygd opp av en tynn hinne som er omgitt av kapillærer. På grunn av de tynne hinnene i alveolene og kapillærene, kan oksygen (O2) lett trenge seg igjennom alveoleveggen, inn i blodet og binde seg til hemoglobinet i de røde blodcellene. På samme måte kan karbondioksidet (CO2) i blodet trenge seg igjennom kapillærene, inn i alveolene, og bli pustet ut.
6. Den siste delen i respirasjonssystemet er lungene. Lungene er det mest sentrale organet i kroppen, hvor vi har flere millioner alveoler. Det er også her det foregår den såkalte gassutvekslingen. Den største lungen, høyre lunge, har 3 lungelapper, mens den minste lungen, venstre lunge, har kun 2. Dette grunnes av plasseringen til hjertet, slik at det skal være større plass der hjertet ligger, altså på venstre side.
Tegne, sette navn på og forkare gassutvekslingen i lungene:
Vi puster inn oksygen, og denne gassen går igjennom hele respirasjonssystemet og ut i hver og en alveole. Når oksygenet kommer inn i alveolen, trenger den seg igjennom den tynne hinnen, og ut i blodårene. I blodårene er det nå oksygenfattig blod, som skyldes mye karbondioksid. Vi kan si at karbondioksidet utskiftes med oksygen, og karbondioksidet trenger seg ut igjen samme vei, slik at vi puster det ut. Som du kan se på tegningen, kommer det luft inn i alveolen og ut i hver blodåre og blodcelle. Blodet som kommer fra hjertet er altså oksygenfattig, og blodet som går til hjertet er oksygenrikt.Forstå hva som skjer hvis cellene ikke får oksygen:
Når cellene ikke får oksygen, fungerer de ikke slik som de skal. Hjernen er helt avhengig av oksygen. Dersom vi ikke får tilførsel av oksygen, kan dette gi livsvarige skader. Disse skadene kan oppstå etter bare noen få minutter uten oksygen.
