Det store og det lille kretsløp

I det store kretsløpet fraktes det oksygenrike blodet fra venstre hjertekammer ut i aorta via venstre lommeklaff, hvor det sprer seg videre ut i arterier og kapillærer. I kapillærene skjer det en utveksling av oksygen og næringsstoffer som blir tilført cellene, og avfallsstoffer og CO2 fraktes fra cellene videre til blodet. Dette er da en gassutveksling. Blodet er nå oksygenfattig, og fraktes opp til hjertets høyre forkammer. Derfra går blodet videre ned til hjertets høyre hjertekammer gjennom seilklaffene. Disse sørger for at blodet ikke renner tilbake igjen. Blodet går nå opp til lungene gjennom lungearterien, gjennom lommeklaffen. Dette er starten på det lille kretsløpet. Dette er et kretsløp mellom hjerte og lunger hvor det oksygenfattige blodet fra hele kroppen pumpes fra høyre hjertekammer gjennom lunge-arterien til lungekapillærene. Her gir blodet fra seg karbondioksid til alveolene hvor det skjer en gassutveksling. Det vil si at blodet gir fra seg karbondioksid til lungeblærene og henter opp oksygen fra dem. Derfra går blodet videre til gjennom lungevenen tilbake til venstre forkammer og ned til venstre hjertekammer gjennom seilklaffen.



På bildet ser du hjertet:

Respirasjonsorganene

Beskrive hvorfor og hvordan vi puster:
Organene i kroppen er helt avhengig av oksygen for å fungere. Når vi puster inn oksygen, går luften gjennom svelget og strupen, videre igjennom luftrøret som igjen fører det til hovedbronkiene og lungene. Derfra blir oksygenet ført ut i hver enkelt alveole som har en tynn hinne som en slags skillevegg mellom blodårene som ligger rundt. Oksygenet trenger seg igjennom denne hinnen, slik at oksygenet blir skiftet ut med karbondioksid i blodårene, hvor vi da puster ut igjen karbondioksidet, og oksygenet blir fraktet rundt i blodet i kroppen. Når vi puster inn oksygen, blir lungene fylt med masse luft, som gjør at mellomgulvet dras ned mot magen, og høyden på brystkassen øker. Ribbeinsmusklene utvider brysthulen når de trekker seg sammen.

Fortelle om oppbygning og funksjon av luftveiene og lungene:

1. Nesen og nesehulen er den første delen som luften passerer. Her blir luften oppvarmet, renset og fuktet, og når vi puster ut gjennom nesen, tar nesen opp varme fra utåndingsluften for at kroppen ikke skal tape for mye varme. Nesen og nesehulen består av en slimhinne med små flimmerhår som tar opp støv og skitt fra luften vi puster inn. Slimhinnen fukter luften ved hjelp av stadig flimmerdannelse, og alle de små blodårene under slimhinnen varmer opp luften. I nesen finner vi også små åpninger til luftfylte hulrom, altså bihuler. Disse ligger både ved siden av og over nesehulen, og disse sørger for klang når vi snakker.

2. Når vi kun puster gjennom munnen, blir luften hverken fuktet eller renset. Hosting skyldes nettopp dette, fordi at da blir ikke luften varmet opp eller fuktet, og vi får tørr og kald luft ned i lungene. Vi har også seks store spyttkjertler som ligger i munnen. Disse ligger nedenfor ørene, under tungen og i underkjeven.

3. I svelget går åpningene fra munn og nese sammen, og vi kan derfor puste gjennom både munn og nese, men hvis vi kun puster gjennom munnen, blir ikke luften fuktet, renset og oppvarmet. I strupen skilles luftrøret og spiserøret, og for at vi ikke skal gå mat og drikke i luftrøret, har vi et slags lokk som legger seg over luftrøret når vi svelger. Dette lokket kalles for strupelokket. Inne i strupen har vi også stemmebåndene. Når vi snakker, strammes disse, samtidig som vi puster ut. Ved hjelp av tungen, munnhulen og leppene kan lyden vi lager formes til ord.


4. Fra strupen forsetter luften til luftrøret. Dette er bygd opp hesteskoformede bruskringer som gjør at luftrøret alltid holdes åpent. Luftrøret deles inn i høyre og venstre hovedluftrørsgren (også kalt hovedbronkie) som stadig deles inn i tynnere luftrørsgrener (også kalt bronkier). Bronkiene består innerst av en slimhinne som er dekket med flimmerhår. Denne slimhinnen produserer slim hele tiden, og slimet blir fraktet mot svelget av flimmerhårene, og når vi hoster fraktes slimet raskere.

5. Alle de tynneste bronkiene ender i små lungeblærer (også kalt alveoler), som til sammen er lungene. I hver lunge har vi 300-400 alveoler som er bygd opp av en tynn hinne som er omgitt av kapillærer. På grunn av de tynne hinnene i alveolene og kapillærene, kan oksygen (O2) lett trenge seg igjennom alveoleveggen, inn i blodet og binde seg til hemoglobinet i de røde blodcellene. På samme måte kan karbondioksidet (CO2)  i blodet trenge seg igjennom kapillærene, inn i alveolene, og bli pustet ut.

6. Den siste delen i respirasjonssystemet er lungene. Lungene er det mest sentrale organet i kroppen, hvor vi har flere millioner alveoler. Det er også her det foregår den såkalte gassutvekslingen. Den største lungen, høyre lunge, har 3 lungelapper, mens den minste lungen, venstre lunge, har kun 2. Dette grunnes av plasseringen til hjertet, slik at det skal være større plass der hjertet ligger, altså på venstre side. 

Tegne, sette navn på og forkare gassutvekslingen i lungene:

Vi puster inn oksygen, og denne gassen går igjennom hele respirasjonssystemet og ut i hver og en alveole. Når oksygenet kommer inn i alveolen, trenger den seg igjennom den tynne hinnen, og ut i blodårene. I blodårene er det nå oksygenfattig blod, som skyldes mye karbondioksid. Vi kan si at karbondioksidet utskiftes med oksygen, og karbondioksidet trenger seg ut igjen samme vei, slik at vi puster det ut. Som du kan se på tegningen, kommer det luft inn i alveolen og ut i hver blodåre og blodcelle. Blodet som kommer fra hjertet er altså oksygenfattig, og blodet som går til hjertet er oksygenrikt.

Forstå hva som skjer hvis cellene ikke får oksygen:
Når cellene ikke får oksygen, fungerer de ikke slik som de skal. Hjernen er helt avhengig av oksygen. Dersom vi ikke får tilførsel av oksygen, kan dette gi livsvarige skader. Disse skadene kan oppstå etter bare noen få minutter uten oksygen.

Bevegelse, skjelett og muskler

Gjøre rede for skjelettets oppgaver:

      Skjelettets hovedoppgave i kroppen er å være reiseverk, altså kroppens "stativ". I tillegg til dette, skal det beskytte indre organer, for eksempel hodeskallen beskytter storehjernen, lillehjernen og hjernestammen. Lage bevegelse, være lager for fosfat og sørge for produksjon av røde blodceller, hvite blodceller og blodplater er også blant skjelettets oppgaver i kroppen.

Tegne og forklare oppbygningen av en knokkel:
Leddbrusk: Gjør at leddbevegelsen glir lettere og ikke gir noe smerte
Spongiøst benvev: Danner røde blodceller, hvite blodceller og blodplater
Kompakt benvev: Bencellene ligger tett, og her finnes blodårer og nerver
Gul benmarg: Her dannes fettceller
Vekstskive: Her skjer lengdeveksten av knoklene.
Benhinnen: Her skjer breddeveksten av knoklene.

Sette navn på minst 12 av skjelettets knokler:

               

  

Forklare forskjellen på et ekte ledd og ett uekte ledd og hvor de finnes i kroppen:
Et ekte ledd kjennetegnes ved stor bevegelighet, leddhule med leddvæske og stor avstand mellom knoklene. Eksempler på dette er albueleddet, hofteleddet og kneleddet. 
Et uekte ledd kjennetegnes ved det motsatte, altså liten bevegelighet, ingen leddhule og liten avstand mellom knoklene. Eksempler på dette er ryggsøylen, hodeskallen og brystbena. 


Sette navn på minst 10 av musklene i kroppen: 
 

Gjør rede for musklenes oppgave: 

      Alle bevegelser i kroppen, inkludert
bevegelser av kroppen selv og  organene
inne i kroppen, styres av muskler. Musklene kan
utføre dette arbeidet fordi de består av vev som kan
trekke seg sammen.  


Beskrive de tre typene av muskler vi har i kroppen:

      Vi har tre hovedtyper muskler i kroppen. Disse kalles for skjelettmuskulatur,
glatt muskulatur og hjertemuskulatur.

Det som kjennertegner skjelettmuskulaturen er at musklene er festet til skjelettet med sener. Vi har ca. 600 skjelettmuskler i kroppen. Skjelettmuskulaturen er bygd opp av lange smale muskelkjeder og kan se tverrstripet ut i mikroskop. Skjelettmuskulaturen er villjestyrt, arbeider fort, men er ikke så utholdende.

Glattmuskulatur består av mange små muskelceller. Muskulaturen ser "glatt" ut da proteinene ikke danner noe mønster.Denne typen muskulatur finnes i alle indre organer og i blodåreveggene. Glatt muskulatur er en ikke-viljestyrt muskulatur, og er utholdende.

Hjertemuskulatur finnes bare i hjertet, og ser tverrstripet ut. Den består av et nettverk av MANGE muskelceller og er en ikke-viljestyrt muskel. Denne muskulaturen er veldig utholdende.